Ja, nå er jeg ganske motstander av blogginnlegg med syting og klaging hele tida. Men nå har jeg fått en del spørsmål om hvordan det går med meg. For de som ikke har fått det med seg, så var jeg å opererte bort mandlene mine på onsdagen. Så nå har jeg 14 dager jeg må holde meg hjemme, å ja.. det kan være at jeg går på veggen. Så på onsdag ble typen med inn til Aleris Sykehus og ventet på meg. Her fikk jeg en kanyle i hånden og ei maske over ansiktet. Ekle greier egentlig. Lå å kikket i taket og alt blei tåkete, vips så var jeg bortevekk. Vært digg å vært i narkose til munnen blei bra igrunn! Husker ikke helt da jeg våknet, men husker ei sykepleier kom med en pæreis til meg på senga. Akkurat som å være hos tannlegen og få en leke etter endt besøk. Men var veldig godt å avkjøle munnen etter inngrepet. Nå er jeg da hjemme og har virkelig begynt å få kjenne på smerten. Drøvvelen har vært på størrelse med en tennisball og forårsaket mye kvalme det første døgnet. Nå er det bare en konstant følelse av en veeeeeldig kraftig halsbetennelse nedi der. Så godt å sløve på sofaen. Hadde gjerne tatt imot litt sterkere saker av legen om jeg hadde kunne fått det, men her går det i mengder Paracet og Voltaren for smerter og betennelse. Men jeg ser det positive i ting, jeg klarer nesten ikke å spise, så da kan jeg jo gå ned ett par kilo på dette! :) hehe.. Å i tillegg kan jeg oppdatere meg på en mengder serier jeg ikke har fått sett.. over and out!
GOD HELG!
